Musikk til hvilken pris?

En tidlig påskemorgen kommer jeg over denne artikkelen i VG. Der settes det fokus på rusmisbruk i underholdningsbransjen. 


Jeg kjenner ikke bransjen godt nok til å si hvor stort rusproblemet virkelig er. Men noe av det jeg leser i artikkelen gjør meg både skremt og sint. Når det kommer fram at unge artister fremdeles får øl som betaling for spillejobber er det trist. Det er sånt jeg trodde tilhørte fortiden, men det er det tydeligvis ikke.  For det første er det gjerne de unge artistene det er størst grunn til å beskytte mot farene i bransjen. For det andre handler det om holdninger. De er der på jobb - og er virkelig ikke deres arbeidskraft mer verdt enn noen halvlitere? Når jeg betaler en inngangsbillett for å høre musikk (og ja, jeg betaler også for å høre nye, unge og spennende artister), så forventer jeg at artistene også skal ha sin del av inntektene.

Heldigvis kommer den artikkelen i kjølvannet av at NUMI har begynt et stort og viktig arbeid for å sette fokus på helse- og miljø i underholdningsbransjen. Det handler altså om at det endelig er noen som virkelig tar bransjen på alvor. Noen som ser at hver enkelt artist er et unikt menneske med sine unike behov. 

Akkurat det er viktig for meg - at musikere og sangere blir sett som mennesker. De fleste av dem har familie hjemme. Og som alkoholikerbarn vet jeg hvordan det er å tilbringe tid med rusete foreldre eller foreldre i bakrus. Det er ikke annerledes for barn av artister enn for barn av en hvilken som helst annen yrkesgruppe. Når pappa eller mamma får et rusproblem, så får hele familien et rusproblem. Og det er nok ikke lett å være foreldre til unge artister som er på veg ut i en usikker og ukjent bransje heller. Rusproblematikken handler om så mye mer enn bare den ene personen.


Hva jeg vil med dette vet jeg ikke. Jeg bare gleder meg over at de musikerne jeg er så glad i endelig blir tatt på alvor. Jeg er redd at det fremdeles er en lang veg å gå før alle useriøse aktører i bransjen er borte. Og sannsynligvis vil man nok aldri  helt bli kvitt de. Men alle skritt i riktig retning er en seier.

Påskestart

Første del av påska ble tilbragt på Håen i Melhus. På hytta til min søster Sigrid. Og det ble flotte dager, selv om været ikke viste seg helt fra sin beste side. Uansett var det godt å få tid sammen med deler av familien. Det er liksom ingen selvfølge at tenåringene gidder å bruke tid sammen med tante, så det er bare å nyte det mens man kan.

Mats i en uvanlig posisjon. Det er ikke den gutten som pleier å sitte rolig med hendene i fanget. Ikke sitter han mye rolig, og når han først gjør det har han som regel en gitar eller noe annet i hendene. Energien er litt skjevt fordelt i vår familie - og Mats har nok blitt tildelt en overdose av den.

Bildet her kan vel få noen og enhver til tro at hun tilbragte dagene på hytta med å sende tekstmeldinger og ringe kjæresten. Men det gjorde hun ikke. Hun brukte mye tid på å løse kryssord. Og hun lærte seg å strikke nå i påska.

Mor og far koser seg ute på plattingen. I det hele tatt var det fred, ro og harmoni på hytta. Og jeg er veldig glad jeg fikk være med på påsketur.

Så moro kan man ha det med en liten lommelykt og et kamera...

Godterier, kryssord og krim. Ingen påske uten...

Nosler - tantes favoritthund.

Deilige dager på hytta ble avløst av deilige dager hjemme. Jeg er veldig takknemlig for dagene på fjellet. Men samtidig var det godt å komme hjem igjen. Og i hjertet har jeg med meg gleden og takknemligheten over at jeg har søsken som regner med meg og stiller opp for meg. De er med på å gjøre livet mitt godt.

Strikkedama...

...har give away. Det alene bør være et påskudd for å stikke innom bloggen hennes. Men det finnes mange andre og bedre grunner til å følge strikkedamas blogg. Der kan dere bli kjent med ei flott jente, som på en flott måte tør å snakke sant om livet.