søndag 24. april 2011

Musikk til hvilken pris?

En tidlig påskemorgen kommer jeg over denne artikkelen i VG. Der settes det fokus på rusmisbruk i underholdningsbransjen. 


Jeg kjenner ikke bransjen godt nok til å si hvor stort rusproblemet virkelig er. Men noe av det jeg leser i artikkelen gjør meg både skremt og sint. Når det kommer fram at unge artister fremdeles får øl som betaling for spillejobber er det trist. Det er sånt jeg trodde tilhørte fortiden, men det er det tydeligvis ikke.  For det første er det gjerne de unge artistene det er størst grunn til å beskytte mot farene i bransjen. For det andre handler det om holdninger. De er der på jobb - og er virkelig ikke deres arbeidskraft mer verdt enn noen halvlitere? Når jeg betaler en inngangsbillett for å høre musikk (og ja, jeg betaler også for å høre nye, unge og spennende artister), så forventer jeg at artistene også skal ha sin del av inntektene.

Heldigvis kommer den artikkelen i kjølvannet av at NUMI har begynt et stort og viktig arbeid for å sette fokus på helse- og miljø i underholdningsbransjen. Det handler altså om at det endelig er noen som virkelig tar bransjen på alvor. Noen som ser at hver enkelt artist er et unikt menneske med sine unike behov. 

Akkurat det er viktig for meg - at musikere og sangere blir sett som mennesker. De fleste av dem har familie hjemme. Og som alkoholikerbarn vet jeg hvordan det er å tilbringe tid med rusete foreldre eller foreldre i bakrus. Det er ikke annerledes for barn av artister enn for barn av en hvilken som helst annen yrkesgruppe. Når pappa eller mamma får et rusproblem, så får hele familien et rusproblem. Og det er nok ikke lett å være foreldre til unge artister som er på veg ut i en usikker og ukjent bransje heller. Rusproblematikken handler om så mye mer enn bare den ene personen.


Hva jeg vil med dette vet jeg ikke. Jeg bare gleder meg over at de musikerne jeg er så glad i endelig blir tatt på alvor. Jeg er redd at det fremdeles er en lang veg å gå før alle useriøse aktører i bransjen er borte. Og sannsynligvis vil man nok aldri  helt bli kvitt de. Men alle skritt i riktig retning er en seier.

4 kommentarer:

  1. Hvor i VG-artikkelen står det at artistene ikke får deler av inntektene? Merkelige konklusjoner du trekker her.

    SvarSlett
  2. Hvis du leser de uttalelsene du finner i grafikken i artikkelen, så vil du finne et sted hvor det fra artisthold blir påstått at det hender artister på lavere nivå får betalt i øl.

    Og det er etter min mening helt forkastelig. Alle artister skal ha betalt i penger når de gjør en spillejobb.

    Men når det er sagt, så velger jeg å tro at det er unntakene som får øl som betaling for spillejobber. Jeg velger å være så naiv å tro at de fleste blir behandlet seriøst og skikkelig. Men hvert enkelt unntak er et unntak for mye.

    Uansett er det viktigste i artikkelen, og det arbeidet NUMI gjør, at det settes fokus på helsen til de som jobber i underholdningsbransjen. Og at rus er et av de punktene det settes spesielt fokus på er jeg glad for.

    SvarSlett
  3. kjedelig....
    jeg har jobbet ved flere konsertlokaler og vet av erfaring, siden 90-tallet, at disse musikerne kan velge å avstå fra denne betalingsformen og heller få penger.
    det er en "kontrakt" bandet og verten inngår før bandet blir booket.

    naivt å tro noe annet..

    SvarSlett
  4. Spørsmålet er da hvor lett det er for en ung og uerfaren musiker å motstå presset. Når man lever og ånder for musikken, er det lett å tråkke over noen grenser for å nå fram til scenen...

    Men nå er jeg på ingen måte ute etter å ta noen, eller å rakke ned på noen. Jeg bare gleder meg over det arbeidet som er igang. Og spesielt er jeg glad for at det er igang en doktorgradstudie av underholdningsbransjen (den finner du mer om på hjemmesiden til NUMI). Og jeg håper jeg får anledning til å lese den avhandlingen. Det tror jeg kan bli veldig interessant lesning. Jeg vil tro at både jeg og andre vil bli overrasket. Det er tross alt snakk om en uoversiktelig bransje med mange myter.

    SvarSlett