BRENN HEXEN

Ja, nå er det kanskje noen av mine blogglesere som lurer på om jeg har tenkt å begynne med heksebrenning. Og kanskje er det noe sånt jeg tenker på...

Brenn hexen er tittelen på en cd gitt ut av Betty Johnsen. Hun er en artist som har vært nevnt flere ganger i bloggen min. Første gang jeg hørte om henne var i forbindelse med Kanonfestivalen. Da var hun helt ukjent for meg, og jeg hadde ikke stort å skrive om henne. Det eneste jeg visste var at jeg måtte høre mer av den musikken.  Og jeg var lykkelig da jeg fikk booket henne til en grytekonsert i desember. Ja, og jeg ønsket mine bloggvenner god jul med en helt nydelig julesang av henne. En tur på Kanonfestivalen for å høre Stage Dolls satte spor på mer enn en måte. Jeg oppdaget enda en artist som  har blitt en del av mitt liv.

Jeg har selvsagt kjøpt alle cd-ene hennes. Både Svart natt, Månestripen og Brenn hexen har funnet vegen til platehylla mi. At jeg har gitt bort alle de platene i gaver, og blitt nødt til å kjøpe nye til meg selv, forteller litt om hvor glad jeg har blitt i den musikken.


Jeg har lenge tenkt å blogge litt om Brenn Hexen, men det har blitt utsatt og utsatt - fordi det er vanskelig å finne ordene som skal beskrive plata. Som alltid betyr tekstene veldig mye for meg. Og Betty har veldig sterke tekster. Hun skriver rett og slett om livet. Hun kan være veldig brutal i sin måte å formidle tanker og refleksjoner på. Og det er mer enn en av tekstene som treffer meg i magen. Noen av dem gjør meg nesten kvalm, fordi jeg kjenner på en måte at de handler om meg og mine svakheter. Mens andre tekster treffer hjertet og gjør meg varm og god. Å lytte seg gjennom Brenn Hexen er for meg en livsreise i godt og vondt.

Jeg blogget nylig om nyplata til Åge Aleksandersen. Og humrer litt over tekstene i Bettys "Paradishotellet" og Åges "Drittlei". To tekster som handler om det samme, og som frambringer de samme tankene og følelsene hos meg. Og jeg kjenner med glede at Betty sin sang kom først. Hun har ikke diltet etter Åge - hun har bare observert den samme tendensen i samfunnet, og fått det ut på plate før ham.

Men selvsagt er det ikke bare tekstene som får meg til å elske denne plata. Rockehjertet koser seg når disse sangene spilles. For ja, det er rock det handler om. Det er Ronni Le Tekrø som har produsert plata, og jeg vil påstå at han har gjort en god jobb. I mine ører står det navnet for kvalitetsmusikk.

Det som er leit er at media og platebransjen ikke har skjønt at dette er noe folk vil ha. Det er ikke ofte jeg hører noe av Betty på radioen. Og det er trist at media ikke skjønner at det finnes mange som vil ha noe annet enn liste-pop. Jeg hører mye på radio, og er fryktelig lei av å høre de samme intetsigende sangene om igjen og om igjen. Det burde være plass for noe som er annerledes også. 

Og da jeg for noen dager siden skulle kjøpe et nytt eksemplar av Brenn Hexen på Platekompaniet på City Syd ble jeg provosert. Jeg fant ikke plata i hyllene, og spurte etter den. Ekspeditøren lette og lette i hyllene, men kunne heller ikke finne den. Men på dataen sto det at de skulle ha den. Til slutt fant han plata på bakrommet. Altså, de selger ikke plater ved å gjemme dem på bakrommet... Så folkens, ta dere en tur innom platebutikkene, og spør etter platene til Betty - de er verdt å bruke noen kroner på!