Høstferie

En viss bloggeier har igjen vært ute og fartet litt, og bloggen har desverre blitt neglisjert igjen. Denne gangen var det hovedstaden som var reisemål. En ukes høstferie hos Aase skulle gi ny energi. Og det virket! Den uka ble balsam for både kropp og sjel. Og jeg kan gå høsten imøte med glede. Ferien inneholdt jo en del shopping. Til og med noen julegaver fant vegen til kofferten min.

Men det var først og fremst noe kulturelt som ledet meg til Oslo. Den 2.okt var det klart for Jesus Christ Superstar på Det Norske Teateret. Jeg hadde sett fram til dette i måneder. Men var samtidig forberedt på at det kunne bli en nedtur. Forventningene til Hank som Jesus var ikke så veldig store. Han er en rockemusiker, og ingen skuespiller. På en måte synes jeg at han klarte seg bra i rollen. Men selv en uke etter, klarer jeg ikke å bestemme meg for om jeg likte forestillingen eller ikke. At handlinga er lagt til Plata er helt greit. At Jesus vanket sammen med samfunnets tapere er ikke noe nytt eller kontroversielt. Men likevel er det et eller annet ubestemmelig som skurrer for meg. Jeg så en Jesus som slet med fristelser, fortvilelse og smerte den siste tiden før korsfestelsen. Og det stemmer greit med den menneskelige siden av Jesus. Men jeg savnet nok det milde og gode i Jesus. Jeg tror det er der det skurrer for meg - uten at jeg er helt sikker. Jeg tror rett og slett det guddommelige i Ham var koreografert bort. Jeg er uansett veldig glad for at jeg fikk sett stykket. Det har gitt mange tanker etterpå. Det er et stykke som rørte meg og som vil følge meg framover. Den 8.okt gikk ferden til Nationaltheatret og barneforestillingen Pinochio. En kveld med mye latter og moro. En fantastisk forestilling. Det var bare å sette seg ned og nyte fra første til siste sekund. Historien var kronologisk og lett forståelig for de minste. Også var det lagt inn veldig mange morsomme "litt på kanten" replikker som moret oss voksne veldig. Pinochios samvittighet Gunnar Gresshoppe var rett og slett fantastisk. Hengelåser og replikken "rull'n inn" blir nok aldri det samme igjen... Det var fotoforbud under begge forestillingene, så jeg har ingen bilder fra de. Men jeg tok et par bilder i Nationaltheatret før forestillingen. Det var med litt ærefrykt jeg satt i salen der. Det var første gang jeg var der, og jeg ble betatt av den vakre bygningen. Særlig facinerende var det å se rett opp i det flotte taket. Maleriene og lysekrona var noe jeg bare måtte ta et bilde av...