Fantastisk

Endelig kom kvelden, og jeg kunne finne vegen til Strinda kirke. Takknemlig over en avtale som gjorde at jeg fikk komme inn i kirken lenge før konserten begynte. Og det var deilig å sitte der i kirkerommet og hvile smertefulle bein, mens det ble rigget anlegg og testet lyd.
Og da konserten begynte var kirken full. Det var folk som måtte snu i døra, for det var ikke plass til flere. Og de som ikke kom inn, gikk glipp av en flott opplevelse. Når de åpnet med "Dekksgutten" var stemninga satt. Det var høytid og latter om hverandre gjennom hele konserten. Flotte salmer og sanger ispedd morsomme historier. Akkurat som man forventer at en kirkekonsert med Brøndbo skal være.

Som jeg har skrevet tidligere i bloggen, så var dette første gang jeg hadde anledning til å se Thomas på scenen. Og han skuffet ikke. Høydepunktet i konserten var det nok han som sto for, da han sang "Love of my life". Han var ikke Freddie Mercury, og prøvde heller ikke å være det. Han var rett og slett Thomas Brøndbo som framførte en helt nydelig versjon av den sangen.

Og noe av det som gjør at jeg er så glad i disse guttene, kom veldig godt fram i kveld. De klarer å behandle kirkerommet på en respektfull måte. Det er masse latter og gode historier. Og de viser så tydelig at de er varme og gode mennesker, som har omtanke og omsorg for andre. Det er ingen blaserte stjerner man møter på konserter med dem.

Ellers fikk vi mange av de sangene jeg hadde forventet. Blant annet fikk vi høre: Blott en dag, Jørgen hattemaker, Blå salme, Skin sola, Det vart en storm... Og det gjorde i grunnen litt vondt da Bjarne annonserte siste sang, for jeg skulle så gjerne hørt mer - mye mer. De avsluttet med Sondre Brattland sin sang: Gje meg handa di. Men heldigvis fikk vi et ekstranummer, rett og slett ved at publikum kunne velge en sang som vi fikk høre en gang til. Så da ble det DDE's: Det fine vi hadd sammen. Og det er slik denne kvelden vil bli husket: Som det fine vi hadd sammen...


Brødrene Brøndbo var ikke helt alene på scenen denne kvelden. Med seg hadde de to dyktige musikerne Terje Grande og Stig Hollup.

Og sånn i etterkant kan man drømme om at disse to brødrene holder flere kirkekonserter sammen. Den spesielle og varme stemmen til Bjarne passer utrolig godt sammen med Thomas sin litt lysere og renere stemme. Det er rett og slett behagelig å høre på. Og man kan jo drømme om at Salmer på ville veier 2 kommer en gang - og da med to blad Brøndbo...

Og linselusa ble visst med på et bilde eller tre denne gangen også...