Hjertevarme er ordet som best beskriver tirsdag 2.mars 2010. I Vår Frue kirke var det klart for "Hverdagsmesse". Det er messer som vanligvis holdes torsdagskvelder, og som er en del av prosjekt "Åpen kirke". Men denne uka var messen flyttet til tirsdag. Og messen skulle tas opp som radiogudstjeneste til søndag 7.mars. Ja, ett og annet kommer visst på tv også. Det var direkteinnslag på "Førkveld" og visstnok både direkteinnslag og opptak til Midtnytt. Og jeg må jo bare innrømme at jeg innimellom følte at det tv-kameraet hadde en farlig vinkel i forhold til meg. Men det er vel prisen man må betale for å få beste plassen på første rad... Messen denne kvelden var en blanding av gudstjeneste og konsert med Thomas og Bjarne Brøndbo. Som alltid når de to skal opptre, var jeg tidlig ute. Ja, det er kanskje litt merkelig å møte opp et par timer før en Gudstjeneste. Men for meg er det godt å sitte i kirkerommet. Det er et sted jeg føler meg vel, og kan kjenne på min egen sjelefred. Prest var Steinar Leirvik. Han er prosjektleder for "Åpen kirke" i Vår Frue kirke. For de bloggleserne som ikke kjenner til det prosjektet, så er det et av Kirkens Bymisjons tiltak for å hjelpe de som har havnet litt på siden av samfunnet. Det var jo en åpen messe for alle. Men spesielt for de som ikke har det så godt som oss andre. Og tårene satt løst under lystenningen. Når folk kunne komme fram og tenne lys på brosteinskorset, ble det folksomt foran benken jeg satt. Og dunsten av sprit hang tungt i kirkerommet. Det var nesten så man satt og ventet på at pusten til enkelte skulle ta fyr når de tente lysene.
Men selvsagt skjedde ingen uhell, selv om mange hadde problemer med å gå stødig. Noen gråt, noen sa noen ord om hvorfor de tente lysene, noen var bare stille og noen holdt om hverandre. Og selv en bloggeier som sjelden er framme og tenner lys måtte fram og tenne et. Det var så sterkt at jeg ikke klarte sitte rolig og bare se på - jeg måtte delta. Og mitt lys ble tent for alle som sliter med rus og deres familier. Det ligger mange tragedier bak hver enkelt rusmisbruker. Det handler om et menneske som sliter og har det vondt, og det handler om alle som faktisk er glad i det mennesket... Det er ikke alltid like lett å få tatt gode bilder under konsertene. En viss fotograf burde hatt seg nytt kamera, som takler dårlige lysforhold og artister i bevegelse bedre. Men denne kvelden fikk jeg et blinkskudd som virkelig beskriver kvelden svært godt.
For ved min side satt en sprit-dunstende og sliten mann. Men sjelden har jeg sett noen leve seg sånn inn i musikk, bønn og budskap. Og akkurat i det jeg knipset et bilde klappet han i hendene. Bildet av armer og hender med nikotinflekker og sprøytesår er det symbolske bildet på de som faktisk var hovedpersonene denne kvelden. Artistene i bakgrunnen gir alltid mye av seg selv under konserter, men sjelden har jeg sett dem så varme og rause som i møtet med gatefolket. På en enestående måte klarte de å gjøre de minste til de største. Og endelig fikk jeg tatt et skikkelig bilde av de to flotte musikerne Thomas og Bjarne pleier å ha med seg. Som regel sitter Terje Grande og Stig Hollup litt bak i mørket under konsertene også forsvinner de ut bakvegen så fort siste strofe er spilt. Men denne kvelden ble de værende i kirkerommet også etter konserten, så da fikk fotografen endelig den muligheten hun har ønsket seg lenge...
Som alltid er det bare å takke for en flott kveld. En kveld som ble bedre enn alle andre kvelder jeg har hatt sammen med brødrene Brøndbo. Latter og tårer gikk hånd i hånd hele kvelden. Og jeg har vel sjelden følt meg som et rikere menneske. Man blir ikke mindre glad i sine favorittartister når de så raust gir av seg selv til de som ikke har vært så heldige her i livet...
REINSDYRSTEK MED RØDVINSAUS, SELLERIROTPURE OG HONNINGSTEKTE PÆRER
for én dag siden
Du skriver så vakkert, jeg sitter her med gåsehud over hele meg.
SvarSlettDet er lett å skrive vakkert når man har noe vakkert å skrive om ;-)
SvarSlettSå herlig lesning! :-)
SvarSlettDu er så flink til å skrive du!
SvarSlettFlott at det finnes sånne artister som Bjarne og Thomas...som fortsatt har begge beina godt planta på jorda og ikke glemmer de som ikke har det så greit..!
For en fantastisk beskrivelse av en fantastisk kveld! Har masse tanker om kvelden jeg også, men tror ikke jeg klarer å få formulert det til et blogginnlegg...hvertfall ikke helt enda.
SvarSlettGleder meg til lørdag forresten :)