torsdag 28. oktober 2010

Sjelefred...

...for et urolig hjerte. Ja, det er vel den enkleste og korteste måten å beskrive kveldens kirkekonsert med Thomas og Bjarne Brøndbo og Henning Sommerro på. For min del hører jeg alltid på musikk med hjertet. Altså, selvsagt hører også jeg med ørene. Men det er hjertet som forteller meg om det jeg hører er bra eller ikke. Men nå er det engang slik at når brødrene Brøndbo står på scenen, så når de alltid inn i hjertet mitt. Jeg gleder meg alltid til å høre dem. Men sjelden har jeg hatt det ønsket jeg hadde før konserten i kveld. For jeg hadde et inderlig ønske om noen øyeblikk med sjelefred...

I en periode hvor tantehjertet stort sett blør for den vesle kreftpasienten og storebroren hennes, så kjenner jeg stadig på lengselen etter sjelefred. Stunder hvor jeg kan senke skuldrene og hvile. Og en slik stund fikk jeg i kveld.

Fra Thomas og Bjarne sin side var det ingen store overraskelser. Det var de gamle og kjære sangene. Og det var helt greit. Ja, igrunnen var det det jeg både forventet og ønsket. De sangene blir jeg nok aldri lei av. En annen sak er at jeg savnet noen av de som har vært med på de tidligere konsertene. Og man kan ikke alltid få alt man ønsker seg.


Henning Sommerro har jeg derimot ikke hørt mye live tidligere. Så det var kveldens spenningsmoment. Han har i likhet med Brøndbo-guttene en herlig sans for humor. Så det var rikelig med anledninger til å le under konserten. Og det var interressant at han fortalte litt om bakgrunnen til de ulike sangene han framførte. Når man får litt informasjon om opphavet får på en måte sangene en ny dimensjon. Alt i alt ble det en herlig kveld. Det ble ikke tatt mange bilder under konserten. Jeg satt litt for langt bak til at det var mulig å få brukbar kvalitet på bildene. Men i grunnen var det greit å la kameraet hvile under konserten (og med litt tålmodig venting fikk jeg da tatt bilde etterpå).

Og når konserten ble avsluttet med orgelbrus og en utrolig bra versjon av "det er makt i de foldete hender", da kjente jeg at det urolige hjertet hadde funnet et øyeblikk med fred og ro. Jeg vet at dagene, ukene og månedene som kommer vil ha mange øyeblikk med uro og bekymring. Men jeg vet også hvor jeg skal hente sjelefred...

3 kommentarer:

  1. Kjære Anne-Lill!
    Takk for et rørende vakkert blogg-innlegg. Får gåsehud her jeg sitter... Jeg kan forstå at det er mye som gir uro og bekymring for deg og dine nå. Og da får man, som du beskriver så godt, et behov for å senke skuldrene og hvile. Og da hvile mer enn rent fysisk, man lengter etter sjelefred. Glad for at du fikk oppleve det, at du fikk et pusterom med sjelefred og hvile. Klem

    SvarSlett
  2. Skulle så gjerne vært der sammen med deg i går, men jeg var rett og slett utslitt etter lang dag på jobb og påfølgende foreldrearrangement i barnehagen.
    Vi får prøve å treffes snart!

    SvarSlett
  3. "Det er makt i de foldede hender" er utrolig fin!

    SvarSlett