Barndomsminne

Etter et par ukers pause er jeg nå med på mandagstemaet igjen. Og denne ukens utfordring fra Koselig er barndomsminne.

Mine tanker går da til et par bilder jeg tok i fjor sommer. Da passet jeg gården for min bror, mens han og familien var på ferie. Det er ikke så ofte jeg har hatt barndomshjemmet alene. Og jeg koste meg. Noen turer opp i skogen, for å se etter værene som beitet der, ble det. Og da måtte jeg krysse bekken. For meg var det stedet et lite paradis. En oase i skogen. Ikke langt fra gården, og ikke langt fra nabogårder, men likevel langt nok unna til at vår fantasi fikk utfolde seg. Der lekte vi indianer og cowboy, sisten og gjemsel. Vi lagde barkebåter og lot dem seile nedover bekken. Det er en liten bekk, men i små barns øyne kan den få uante dimensjoner...

Og selvsagt trodde man i mange år på nøkken. Han bodde under brua og var fryktelig skummel... Akkurat det med nøkken var det nok noen voksne som sto bak. Det var nok skremselet som ble brukt for å holde små unger unna bekken under vårflommen...