Nå snakker jeg ikke om meg selv. Jeg skårer ingen mål. Jeg spiller ikke fotball, og har heller ikke tenkt å begynne med det. Men jeg vet om en flott gjeng gutter og jenter som skal spille fotballkamper på Youngstorget i helga. Og jeg håper de av dere som befinner dere i nærheten da, stikker bortom og klapper litt for dem. For det er få fotballspillere som har mer blod, flere tårer og sterkere smerter i bagasjen enn disse.
Du har kanskje sett noen av dem før. På en annen arena enn fotballbanen. Du har kanskje sett en møkkete person med knekk i knærne og fjernt blikk. Ja, det er gatas gutter og jenter jeg snakker om. I flere norske byer har det blitt dannet lag i gatefotball de siste årene. Ja, det finnes også et landslag for dem.
Det er NM i gatefotball som skal arrangeres til helga. Og jeg skulle ønske jeg kunne være der og heie. Som trønder ville jeg klappet ekstra for Hveita United, som er laget fra Trondheim. Men jeg ville også klappet for alle de andre. For det er en gjeng som fortjener støtte. De prøver å gjøre noe med livet sitt. Mange av dem er under behandling for rusmisbruket sitt. Og det er mange tøffe tak de må gjennom for å nå målet om et nytt og bedre liv. Men en del av dem som spiller er fremdeles en del av byenes rusmiljø. Men felles for dem alle er at de ønsker å endre på noe. Gatefotballen er et av svært få (kanskje det eneste) organiserte idrettstilbudene for rusmisbrukere. Og har vist seg å være veldig positivt. Det er med på å bygge opp et ødelagt selvbilde. De får en opplevelse av faktisk å mestre noe. Under trening og kamper kan de få øyeblikk hvor gleden står i fokus. De har det moro. Og i tillegg kommer jo den helsemessige gevinsten av fysisk trening.
Du har kanskje sett noen av dem før. På en annen arena enn fotballbanen. Du har kanskje sett en møkkete person med knekk i knærne og fjernt blikk. Ja, det er gatas gutter og jenter jeg snakker om. I flere norske byer har det blitt dannet lag i gatefotball de siste årene. Ja, det finnes også et landslag for dem.
Det er NM i gatefotball som skal arrangeres til helga. Og jeg skulle ønske jeg kunne være der og heie. Som trønder ville jeg klappet ekstra for Hveita United, som er laget fra Trondheim. Men jeg ville også klappet for alle de andre. For det er en gjeng som fortjener støtte. De prøver å gjøre noe med livet sitt. Mange av dem er under behandling for rusmisbruket sitt. Og det er mange tøffe tak de må gjennom for å nå målet om et nytt og bedre liv. Men en del av dem som spiller er fremdeles en del av byenes rusmiljø. Men felles for dem alle er at de ønsker å endre på noe. Gatefotballen er et av svært få (kanskje det eneste) organiserte idrettstilbudene for rusmisbrukere. Og har vist seg å være veldig positivt. Det er med på å bygge opp et ødelagt selvbilde. De får en opplevelse av faktisk å mestre noe. Under trening og kamper kan de få øyeblikk hvor gleden står i fokus. De har det moro. Og i tillegg kommer jo den helsemessige gevinsten av fysisk trening.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar