Takk for det gamle...

Jeg hørte på radioen i dag at det fram til midnatt heter takk for det gamle. Ønsker om godt nytt år skal vente til midnatt. Og uansett er dette dagen for å se tilbake på det året som har gått.

Den største forandringen for meg personlig startet 1.januar 2010. Jeg hadde lest en artikkel om at pasienter med min diagnose kunne bli bedre av å slutte å spise kjøtt. Og det var verdt et forsøk. Så nyttårsaften spiste jeg mitt siste kjøttmåltid. Og det var med spenning jeg begynte å utforske nye matvarer og vegetaroppskrifter. Sannelig har det vært mye å sette seg inn i. Jeg trodde jeg visste mye om kosthold, men innså fort at jeg ikke hadde peiling. Men etter et år med utforsking kan jeg vel si at jeg begynner å få litt kunnskap om emnet.


Og resultater har det gitt. Etter noen måneder med kjøttfri diett oppdaget jeg at smertene begynte å bli mindre. Og etterhvert har også den evinnelige trøttheten jeg har hatt i mange år blitt mindre plagsom. Jeg har rett og slett dager med overskudd nå. Jeg skal ikke si jeg er frisk, men jeg er friskere. Og jeg tror nok jeg har spist mitt livs siste kjøttmåltid. En liten smaksprøve av en spekepølse gjorde meg veldig syk. Så det er tydelig at kroppen ikke vil ha kjøtt lenger.

At jeg har oppdaget masse nye spennende matvarer og retter er en stor bonus i det hele. Jeg har skjønt at vegetarmat er godt og spennende. Og på tampen av året tenker jeg i retning av å kanskje prøve en periode uten fisk også. Er litt nysjerrig på hvordan kroppen vil reagere på å få bare vegetarmat...

Ellers var etterjulsvinteren preget av sprengkulde. Uker hvor jeg knapt kunne bevege meg utenfor egen ytterdør. Gikt og nærmere 30 kuldegrader passer dårlig sammen. Men den helga lille Dina skulle døpes var det ikke kaldt. Derimot kom vinterens største snøfall akkurat da. Men til tross for nesten uframkommelige veger ble det en flott helg. Vesla strålte på sin store dag.

Mange av høydepunktene dette året har vært knyttet til familien. Bursdagsfeiringer av små og store tantebarn er noe jeg setter veldig pris på. Og de store og små tanteungene har en fantastisk evne til å kose seg sammen. Godt å se at de store ikke er for store til å leke med de som er små.

I mai var det Linda som var midtpunktet. Etter uker med spretting og sying ble bunaden min perfekt til henne. En flott seremoni i Olavshallen ble etterfulgt av et koselig familieselskap. Og det er nesten litt vemodig å tenke på at veslejenta faktisk er konfirmert nå. Nesten voksen jente betyr vel en nesten gammel tante...

Jeg kan skryte av kostholdet mitt i 2010. Men må vel føye til at inntaket av kaker har vært stort også dette året. Kaker er en av mine svakheter her i livet. Jeg sliter med å si nei takk når sånne søte saker blir servert. Og 2010 har vært et år med mange selskap. Disse kakene her er fra en 30-årsdag i slutten av mai. Det var årets første tur til Oslo. Det har liksom blitt en tur eller to til hovedstaden de siste årene. Koselige turer til gode venner. Og det blir gjerne et teaterbesøk eller to når jeg er der også. Denne gangen var det "Evig ung" som sto på programmet. Et stykke jeg gjerne skulle sett en gang til...

Sommeren ble stille og rolig. Etter en slitsom vinter og vår valgte jeg å ta det med ro første del av sommeren. Et overbelastet kne trengte også ro. Og planene var å få med meg mange konserter i august og september. Men slik ble det ikke. Første konserten endte med en overtråkket ankel. Og i skrivende stund er den ankelen fremdeles ikke helt bra igjen. Men konserter ble det da dette året også. Men ikke helt som planlagt. Det ble flere konserter i Olavshallen og kirker enn planlagt. Og færre konserter med ståplasser. Men alt i alt et veldig godt kulturår.

En av de fineste dagene jeg hadde på sensommeren, var da jeg fikk besøke noen slektninger i hjembygda. Det er et sted jeg besøker altfor sjelden. Gården ligger litt avsides til. Og siden jeg ikke har bil, så blir det litt vanskelig å komme seg dit. Men en fantastisk dag ble det. Nydelig vær, gode venner, kjære slektninger og en følelse av være nær røttene igjen...

I september gikk ferden til Oslo igjen. Det som skulle være en deilig langhelg i hovedstaden, ble litt annerledes enn forventet. Dagen etter ankomst fikk jeg melding om at lille Dina var blitt syk og lagt inn på sykehuset. Og etterhvert kom meldingen om at de hadde funnet en stor svulst i magen hennes. Tante avreagerte med shopping. Aldri har jeg lagt igjen mer penger i en lekebutikk. Når jeg i tillegg hadde planlagt en handlerunde i innvandrerbutikker på Grønland sammen med en venninne, så endte det med at jeg reiste hjem igjen med en koffert full av leker og mat. Men til tross for den vonde nyheten, så ble det en fin tur. Jeg klarte på en måte å slå meg til ro med at det ikke var noe jeg kunne gjøre fra eller til. Og "Next to normal" var en flott og sterk musikal som jeg vil huske lenge.

Jeg rakk hjem før veslejenta ble lagt på operasjonsbordet. Og den risikable operasjonen gikk bra. Svulsten var drøyt 1,3kg. Og etterhvert kom meldingen om at den var ondartet. Vesla hadde kreft. Omtrent samtidig kom også meldingen om at min onkel også hadde fått en kreftdiagnose. Den sykdommen jeg frykter og hater var plutselig en del av hverdagen min. Og på dette årets siste dag er gulljenta til tante igang med det som forhåpentligvis blir hennes siste cellegiftkur.

Ellers er det bare å stadfeste at mitt årelange engleprosjekt ikke ble ferdig dette året heller. Jeg var godt igang, men gikk tom for lim. Og det limet jeg bruker var ikke å oppdrive i Trondheim. Så da var det bare å pakke sammen englene, og håpe at limet mitt er å finne når hovedstaden skal besøkes en eller annen gang i 2011. Kanskje englene blir ferdig neste år...

Ellers gikk høsten med til å planlegge årets grytekonserter for Frelsesarmeen. Et prosjekt som var fantastisk morsomt. På en måte fikk jeg kombinere mine to lidenskaper her livet. Frelsesarmeen og musikk. Konsertene er jo behørig presentert her i bloggen. Og jeg må si meg fornøyd med årets arrangement. Nå gjenstår det evaluering før nye konserter skal planlegges. Og jeg gleder meg til å ta fatt på nytt.

Jula har vært stille og rolig. Noen få dager sammen med søster Sigrid og familien hennes. Brettspill med tanteungene, god mat og hvile. Og resten av jula har stort sett blitt tilbragt i egen stue. Noen flotte dager har fristet meg ut på rusleturer i nærmiljøet. Frisk luft og trim skader ikke.

Og årets julegaver oppfylte de rosa drømmene til noen...

...og de kuliariske drømmene til andre...