Tenn et lys...

Tenn et lys for alle som har kreft og folk som kjemper mot det.... Ja, det var oppfordringen vi fikk via facebook i går. Og jeg tente et lys som fikk brenne hele kvelden. Kreft er den vonde og uforutsigbare sykdommen så mange av oss er nødt til å forholde oss til.

I familien vår har kreft blitt en stor del av hverdagen denne høsten. At både min onkel og min niese i disse dager kjemper den tøffe kampen mot den forhatte sykdommen preger både meg og resten av familien. Men selv om det er mye vondt som har preget denne høsten, så er det likevel håpet som er sterkest. Lyset mitt brant ikke i sorg i går - det brant i håp og tro...

Og på en søndags formiddag kjenner tantehjertet at det lyset skal få stå der sammen med de to glassenglene helt til vesle Dina er frisk igjen. Den tapre lille fighteren vår skal vinne denne kampen. Og det håper jeg også at min kjære onkel vil gjøre. Jeg har ingen å miste...